Det er mye som kan sies om norske høflighetsvaner, om den norske einstøingen og om sosialt klønete nordboere.
Her om dagen innså jeg en annen egenskap vi ikke har innøvd: Evnen til å gi, og få gaver.
Da jeg reiste til Russland i vår, fikk jeg vite at russerne er glade i gaver. Så jeg pakket kofferten full av bøker, melkesjokolade og brunost og var klar til å dele ut. Men hvordan gjør man det? Når? Hva sier man? Til hvem? Så mange tanker... noe klarte jeg å bli kvitt, men noe ble faktisk med hjem igjen fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle denne vanskelige sosiale situasjonen.
Men jeg fikk gaver.. i massevis...
Og på andre forelesning i høst kom det enda en gave:
"Jeg vet jo at du liker sjokolade, så jeg kjøpte favorittsjokoladen min til deg i Russland. Takk for at du er en så snill lærer!"
Læreren smelter, blir flauere enn noensinne og vet virkelig ikke hva hun skal si... Og da faller tanken inn i hodet mitt: dette er en sosial ferdighet jeg rett og slett ikke har. Hva sier man når man får ei gave? Hva gjør man? Herregud...!
(Joda, jeg klarte da å strotre fram et "takk" og gi fyren en klem).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar