Semesterstart

Jeg hadde gledet meg i ukesvis, gruet meg i ett døgn, vært nervøs, gira, hyper og hatt alle andre slags følelser. Semesterstart. Nye studenter. Godt førsteinntrykk. Avgjørende for hele resten av semesteret. Så jeg møtte opp tidlig, plasserte pultene i hestesko, fikk kobla opp pc og delte ut ark på alle plassene i klasserommet. Løp tvers gjennom Dragvoll og hentet AV-tjenesten da jeg ikke fikk storskjermen i rommet til å funke, fikk hjelp, var klar for studentene.

10.15 - ingen studenter.

Jeg gikk en runde utenfor, så etter om noen "så ut som de skulle på norskkurs", fant ingen. Undret meg, funderte, hvor er studentene? Fant ut at det kanskje var lurt å sjekke infoen deres på nettet - kunne jeg være på feil rom?

Ja.

Da var det å pakke alt sammen i full fart, løpe tvers gjennom Dragvoll med pc under armen, papirbunkene flyvende rundt seg og prøve å ikke svette alt for mye.

Utenfor det riktige rommet sto 13 håpefulle, og svært høflige studenter og ventet tålmodig. Døra var låst, og vi måtte få ringt vaktmester. Igjen legger læreren på sprang, løper til andre enden av Dragvoll igjen, får ringt. Kommer løpende tilbake, fortsatt låst dør. Studentene venter, læreren svetter, vaktmesteren uteblir. Igjen løper læreren, litt kortere, for å få noen til å ringe, og så.. til slutt, kommer vaktmesteren, døra åpnes og studentene tar plass. Ikke i hestesko, og ikke på et rom som var gjort klar på forhånd, men i kaos og forvirring.

Læreren trekker pusten, styrter en halvliter vann og setter i gang. Studentene forstår ingenting, og alt er som det skal være.

Herfra er det bare én vei: opp! 


Note to self: Mobiltelefonen BØR faktisk være med i klasserommet når man jobber på Dragvoll.