torsdag 31. januar 2013

Tolken

Situasjonsbeskrivelse.
Til stede: Kunde/tolk (KT), svensk kafemedarbeider (SK) og norsk kafemedarbeider (NK).
I statistrollene: Snekkere (S)

KT venter tålmodig på at NK lager kaffe til henne. SK venter på flere kunder. S begynner å bore og hamre og dure rett utenfor veggen.

SK: "Guuud va det låter!"
NK: "For et bråk"
SK: "Vadå, bråk?"
NK: "Hva sier du, låter?"

På dette tidspunktet klarer ikke KT å late som hun ikke lytter til dem, og faller sammen i latter. Hun griper inn som tolk og prøver å forklare først for svensken hva "bråk" er, og så for nordmannen hva det betyr å svensk.


Det minnet meg mye om den første natta på folkehøgskolen i Sverige. Unge frøken Heidi var tidlig til sengs og prøvde å sove på dette nye, skumle stedet, mens noen medelever benyttet sjansen til å feste og bråke hele natta. Om morgenen kommenterte hun det til naboen som hun spiste frokost med: "Det var mye bråk utenfor vinduet i natt." "Nej, det var det inte!", sa han. Det tok ukesvis før vi egentlig forsto hva misforståelsen gikk ut på.

(Det hører med til historien at akkurat denne naboen ikke forsto et ord av hva sjonværingen sa gjennom hele året...) 



1 kommentar:

anne karlsen benum sa...

Jeg husker min første kveld på Toppen Folkehøgskole i Mosjøen. Min romkamerat fra Hemnesberget og jeg hadde så smått rukket å bli kjent og hadde ingen problemer med å forstå hverandre. Jeg er nok søring, men jeg har en pappa fra Sandnessjøen. Men så sa hun: "Tru om de e nån fine kørva her?"

Etter et år i Mosjøen ble jeg ekspert i nordnorske dialekter.

Det var forresten dårlig utvalg i kørva på Toppen. Vi rekrutterte fra landbruksskolen i stedet.