Når han på havet ringer, som vanlig rett etter min middagsmat og hans "sove-ut-etter-nattskift". Og jeg skravler i vei om meningsløse ting som vanlig. Og han etter ei stund sier stille: "jeg skal ta et helikopter om en time".

...da står jubelen i taket og sommerfuglene slår saltomortale i magen!

(for en time siden satt jeg ved datan og prøvde å lage et blogginnlegg om kjærleiken, om savnet og om hvor fantastisk glad for å ha kapret selveste drømmeprinsen. Men alt ble enten for klisje, eller for nært, eller rett og slett bare dumt - så jeg trykka delete. Men så enkelt var det altså, en telefon kan endre alt!)