Uttaleundervisning

Jeg har studert syntaks, setningsstruktur og egentlig veldig lite annet. Som norsklærer er det (dessverre?) også andre ting enn rekkefølgen på ordene som er sentralt at studentene får en innføring i, så de siste årene har jeg lest mye, spurt kolleger mer og fundert aller mest.

Spesielt har jeg brukt tid på uttalen. Uttaleregler pugges, for at jeg skal ha et svar når en pedantisk student spør et detaljspørsmål om hvorfor sånn og hvorfor slik. Uttaleøvelser øves inn, framføres med et smil i klasserommet, før jeg frustrert hører at studentenes uttale fortsatt er komplett uforståelig*.

Det verste er å forstå nybegynnere når de sier bare ett ord - når det ikke er en del av en sammenheng. Da er det ikke sjelden at læreren må spørre opp igjen både to og tre ganger før hun forstår hva de vil fram til**.

I dag hadde vi en runde med substantiv på tavla "vokabular for ting du har hjemme" var leksa, og studentene lista opp: ei seng, et bord, en sofa, et teppe... Og så kom det jeg ikke forsto: Et folkerike. Eh.. Hva? sa læreren og smilte. folkerike, sa studenten, og så forvirra ut. Hva betyr det?, spurte læreren. "a folder", svarte studenten. Noe som etterlot læreren i enda større forvirring - for ikke visste hun hva "folder" er på norsk, og ikke visste hun hva folkerike har med folders å gjøre...

Noen ganger skal man ikke stole på nettbaserte ordbøker, er lærdommen!

*Dette er vel det som kalles en overdrivelse, det hender selvfølgelig fra tid til annen at noen faktisk lærer noe på kursene mine. Noe annet ville ha vært relativt deprimerende.

** På samme måte som det sikkert er supervanskelig for studentene å forstå meg når jeg sier enkeltord uten sammenheng som de kan bruke til hjelp for å forstår.