Fra barnemunn

Eg tenkt på, da eg blogga forrige innlegg, at etter et sånnt innlegg bi det vanskelig å kom med nå positivt. Takk for all støtte allesammen, ska bare klargjør at eg sjøl har det bra, sånn bortsett fra at det aldri e artig å vit at andre har det vondt... Alt bi liksom litt feil. men derfor bare hopp eg i det, å blogg to morsomme sitata:

Begge sagt tell min veileder L (Lærer),en ikke særlig gammel mann..

Sitat 1:

L: "når tror du jeg er født?"

E (elev): "1916"

Sitat 2:

B (barnet, 4 år til L (lærer) i rollen som P (pappa): "du e ei gammel kjærring pappa, du får ikke bursdagsinvitasjon."

Ellers ha eg aldri vært så stolt som i kveld, da han Håvard holdt tale tell den nydoktorerte kompisen, og hørtes ut som han aldri ha gjort anna enn å hold tale. skjulte talenta - så fantastisk sjarmerende!