torsdag 5. mars 2009

Det setter ting litt i perspektiv. Og samtidig gjør det så utrolig vondt. Vondt at alt jeg kan gjøre er å lytte. Vondt å vite. Vondere å ikke vite. 

Vi må se på dette ene, lille ordet, og fokusere på det. Fokusere på at det kan gå, fokusere på at det er håp i all elendigheten. 






Jeg vet jeg nok ikke burde blogge om dette, kan ikke skrive her hva det handler om.. Men da jeg gikk ut derfra gråt jeg, jeg gråt uten tanke for annet enn sorgen, smerten og desperasjonen. 

8 kommentarer:

Marthe-Julie sa...

Jeg tenker på deg uansett hva det er. Håper at det ordner seg. Klem

Anette sa...

Stor klem til deg!

Åshild sa...

Fikk vondt langt inni meg nå... Og sender en klem uansett hva det er.

Pita sa...

Klem til deg, håper det er noe som vil gå bra til slutt!

Fru Fortuna sa...

Tenker på deg, Heidi! Uansett hva det er. Klem

Merethe sa...

Sender deg mange gode tanker, Heidi! Håper det ordner seg uansett hva det er..stor klem til deg..:)

Anonym sa...

håper det går bra med dæ uansett ka det e :)og du vet nu kor æ e om du vil snakke med nån

Anonym sa...

Hej. Sitter o läser din blogg här under nattarbetet. Vet inte vad det är, tänker på dig. Ta hand om dig.