I mørket

er det mange lyder utenfor vinduet. Hvert skritt, hver stemme, hver lyd blir analysert og tenkt gjennom. Sammenlignet med de ekle lydene. Soverommet er varmt, vinduet er stengt - det blir ikke åpnet igjen. Minuttene snegler seg videre, jeg ser på klokka - sover ikke. Tenker på lydene, følelsen og er redd. 

I hodet kjøres filmen av natta om og om igjen. Og igjen. Og igjen.  

Når klokka runder halv fem begynner det å bli lyst nok til at jeg kan slappe litt av. Sover urolig og nervøst i noen timer. Våkner trøtt, sliten og utmattet.