Bortskjemt?

Jeg får en gang i blant (ganske ofte, egentlig) høre at jeg er verdens mest bortskjemte. En liten pappajente av verste Blærums-sorten. Og, ja, noen ganger må jeg innse at mine foreldre strekker seg litt lengre for å hjelpe meg.

Den siste uka har de skrudd, saget, regnet ut skjevheter i gulvet, malt, smurt silikon, borret, bannet litt og sett det håpløse i situasjonen: Ekstrem oppussing av verste sort - et superskjeivt møllenberghus skulle fylles med et moderne ikea-kjøkken, og kjøkkenbenken skulle helst ende opp i vater. Og alt måtte skje på den ene ferieuka de hadde til rådighet!

Resultatet ser foreløpig fantastisk ut! Oppvaskmaskinen var ikke lekk, og de første koppene er nå rene. Benken ble i vater, og ene enden er i Heidi-høyde og andre enden - litt høyere. Selv om det ble røykutvikling inni veggene underveis, kom saga gjennom, og vifta suger nå matosen rett ut i frilufta utenfor.

Bilder kommer i mårra (eller lørdag), når de oversnille foreldrene har gjennomført kjøkkenspurtinga: feste av håndtak og kanskje en liten rydding av alt verktøyet som ligger strødd utover gulv, bord, hyller og benker.

TUSEN TAKK FOR HJELPA, MAMMA OG PAPPA!