- Badet vårt, som var nyoppusset og fint når vi kjøpte leiligheta i fjor - må rives og pusses opp pga vannlekkasjen vi hadde i kjelleren i mars. (Ting tar tid - og forsikring er fine greier). Da blir jeg den neste dusjnomaden, i Anettes ånd...
- Macen min, som har vært med meg gjennom en hel masteroppgave og mange andre små og store sprell - har plutselig slutta å la seg slå på. Den er med andre ord litt død. Jeg satser på at nerdene på Eplehuset kan hjelpe den! (Og det er altså grunnen til at jeg blogger og facebooker på jobb - og ikke hjemme)
Selv er jeg i en tilstand av Zen-aktig apati. Alt bare flyter forbi, og jeg tenker at hvis jeg ikke forholder meg til det - så er det kanskje ikke sant?
2 kommentarer:
Du har min største medfølelse. Dusjnomadetilværelsen er noe man ikke må tenke over, bare akseptere. Men litt styr er det. Og man setter plutselig veldig pris på å dusje.
Du kan få dusje hos meg om du vil:)
Legg inn en kommentar