jeg vil også valgblogge...

.. om hvor rørt jeg ble av å stemme, på selveste valgdagen til og med. Og hvor glad jeg er over at de rødgrønne får fortsette, eller hvordan det var å undervise om valget på valgdagen.

For meg førte også valgdagen til en ekstrem interesse i mine politiske preferanser, og for første gang i mitt liv har jeg svart: "det er hemmelig" når noen spurte hva jeg skulle stemme.

Jeg testa ut den tidligere så utskjelte PPU-metoden puslespillmetoden for å lære studentene mine om de norske partiene - og 2 og 2 studenter fikk hvert sitt parti de skulle presentere for klassen. I ene hjørnet satt flinkisene, som ble superkjapt ferdige med å forstå SVs politikk, og derfor fikk KrF i tillegg.

Om SV: "Dette er dårlig parti, jeg må ringe mann min, han må ikke stemme på dem!"
Om KrF: "Dagfinn Høybråten er bra mann, jeg like han!"

I andre enden satt det to studenter og prøvde å forstå FrP: "Er det de som er kritiske til innvandring?"
Den for anledningen så politisk nøytrale læreren: "Ja, det er de. Derfor stemmer jeg ikke på dem."
"HVA? vil du ha flere innvandrere?"
(Læreren ler litt og sier): "Jeg trenger jo elever, vet du"
"Jeg syns det er for mange innvandrere"

(HVA MED DEG SELV DA????Kanskje like greit at mannen hennes hadde tenkt å sitte hjemme, med sånne holdninger...)

Mine studenter prøvde seg også med å spørre hvem jeg skulle stemme på, sikkert titusen ganger i løpet av ei undervisningsøkt - men jeg bare svarte at de skulle gjette....
(Og det var det ingen som gjorde...)