Statusjag

I facebooks tidsalder er livet et evig jag etter en ny og bedre status - og da ikke nødvendigvis i form av bedre jobb, finere bil eller større hus. Neida, statusen trenger ikke være positiv en gang.

I bloggens tidsalder (som strengt tatt, for min del, er rimelig overlappende med facebooks tidsalder) er det, på samme måte, et evig jag etter bloggverdige opplevelser, funderinger og tanker.

Mine bloggverdige opplevelser siden sist er noe begrenset, men i mårra reiser jeg med toget hjem til bygda mi. Jeg skal ta på meg turskoene, og trave opp over heiet, og fram til jeg ser Helgåvatnet i det fjerne. På vei opp til vannet skal jeg hilse på mange gode gamle venner, Mumutrollet og Fufutrollet i berget, Haljovasstrollet i rota fra det gamle grantreet og forhåpentligvis en mengde frosker! Jeg skal insistere på å ro, selv om Pappa foretrekker å gjøre det selv (noe jeg mistenker at skyldes at han får den beste plassen i båten da). Mamma skal sutre over at hun tror vi kommer til å kantre og drukne hele gjengen, og vi andre skal le av henne. Jeg skal få enda flere myggstikk, og garnene skal fylles med velsmakende fisk. Inne på hytta venter bamsene Klompus og Klompeline, og jeg skal, tradisjonen tro, lyse desperat på hver minste kvist i panelet for å sjekke at det ikke er noen edderkopper der.

Og, ja, jeg gleder meg!