i dag måtte jeg ta i bruk det kjente trikset "tenk på noe trist" for å unngå å begynne å le av språket til den ene studenten. det gikk, med et nødskrik. og med en LANG latterpause for meg og sensor før neste student. det skulle virkelig tatt seg ut om jeg hadde brutt ut i latter mens han strevde med å fortelle om familien sin (det er en viss mulighet for at latteren til dels skyldes at vi var litt slitne etter en lang dag med muntlig eksamen)
i mårra skal JEG være sensor -sette karakterer, vurdere og begrunne. jeg velger å late som om jeg ikke er nervøs.
(og det er helt bevisst ikke stor bokstav først i setningene i dette innlegget. ikke fordi jeg ikke vet at det skal være stor bokstav, men fordi jeg er ekstremt sliten og lat nå. god natt)
2 kommentarer:
Jeg klarer virkelig ikke å skjønne at det går an å være så sliten at man ikke klarer å bruke storbokstav først i setninger…
ikke for sliten til å klare, men lar være som et stilistisk virkemiddel for å ILLUSTRERE...
Legg inn en kommentar