muntligrapport

nå har begge mine studentgrupper hatt muntlig eksamen, og jeg lever fortsatt. hurra. siden jeg hadde fått det store ansvaret å sette opp plan over dagene helt selv, så endte jeg og sensor opp med 10 studenter før lunsj, 45 minutter lunsj, 1 student, 45 minutter pause og så 4 studenter til slutt. ikke en helt gjennomtenkt plan, men sånn går det når jeg får ansvaret for å ting som innebærer å forstå digital tid. intelligent? neppe!

i dag måtte jeg ta i bruk det kjente trikset "tenk på noe trist" for å unngå å begynne å le av språket til den ene studenten. det gikk, med et nødskrik. og med en LANG latterpause for meg og sensor før neste student. det skulle virkelig tatt seg ut om jeg hadde brutt ut i latter mens han strevde med å fortelle om familien sin (det er en viss mulighet for at latteren til dels skyldes at vi var litt slitne etter en lang dag med muntlig eksamen)

i mårra skal JEG være sensor -sette karakterer, vurdere og begrunne. jeg velger å late som om jeg ikke er nervøs.

(og det er helt bevisst ikke stor bokstav først i setningene i dette innlegget. ikke fordi jeg ikke vet at det skal være stor bokstav, men fordi jeg er ekstremt sliten og lat nå. god natt)