Venner

Det er ei som bor så alt for langt bort. Ei som tenker sånn som meg. Ei som ler av det samme som meg. Ei som liker å dele ei flaske vin, og en stor pose godis. Ei som er snill, god, nær - men samtidig så alt for langt borte. Skoleåret 2002-2003 var jeg i Sverige på folkehögskole, og ble kjent med en av verdens beste jenter. Vi ses alt for sjelden, men et brev fra henne får meg fortsatt til å le høyt (og svare muntlig på de skriftlige spørsmålene hennes), fordi det føles som om vi er sammen igjen når jeg leser. På lørdag sto jeg ute ved postkassa med tårer i øynene mens jeg leste et langt brev fra bestebeste Stina. I brevet fantes også en ekte engel - som dere ser på bildet. Så fin!

På søndag var det en gjeng med superjenter på besøk - og lillegutt i magen sparka litt, så da lå vi fire jenter oppå "Gravida" for å kjenne hvordan det føltes:)

Og på lørdag var de sporty damene på skitur i bymarka i strålende sol! Triveligste turselskapet, utvilsomt!

Hurra for venner, altså! (og hurra for de som ikke er nevnt i dette innlegget også)