En vanlig samtale mellom oss i reisefølget kunne se noe slik som dette ut:
-Har du litt sprit?
-Ja, hvordan var doene?
-Fine, det vil si, det var ikke mulig å låse, og det var bare hull i gulvet - men gulvet hadde vært vaska i dag, så det var ikke så ille. Ta med deg papir, forresten!
-Hvordan går det med magen din?
-Den er bedre i dag, men satt på do en god del av natta.
Vi mista rett og slett noen av de vanlige grensene for hva man snakker om.
I løpet av turen har jeg:
-sett døden i hvitøyet i utallige taxiturer gjennom milliontrafikken i kinesiske storbyer. Setebelte er en sjeldenhet, og tempoet er bittelitt høyere enn jeg trives med.
-gått opp til 1860 m.o.h på et helt fantastisk fint fjell. 3,5 timer rett opp i trapper.... det kjentes i lårene, for å si det sånn!
-tatt taubanen ned fra det samme fjellet. Det er jeg minst like stolt av som gåturen opp. Høydeskrekken fikk seg noen prøvelser, men jeg gikk ombord og overlevde!
-spist de merkeligste ting, blant annet: skilpadde (helkokt, servert med skall og alt), snegler, kreps og hummer, struts, tangsprell og haifinnesuppe (mot bedre vitende, var først dagen etter at noen nevnte hva suppa i bryllupet var laget av). Vi holdt oss unna ferskstekte insekter på pinne, som var lett tilgjengelige på markedene i Beijing. Ja, og så potetgull med kiwi og blåbærsmak, da.... Hva skjedde med salt?
-sett Mao-bildet på den himmelske freds plass, gått på den kinesiske muren, pruta til jeg skjemtes og mye, mye mer.
En fin ferie, men det er vanvittig godt å komme hjem, også!
Takk for godt reisefølge, H&L, M&M og H. Det har vært gøy å dele denne opplevelsen med dere!
2 kommentarer:
høres ut som ei spennanes reisa! gleda meg te å hør meir!! :):)
I min verden er det helt vanlig å diskutere dobesøk…
Legg inn en kommentar