I dag kom de. Og det var selvsagt ingen grunn til panikk. Takket være verdens beste kjæreste var det ikke så alt for rotete her, og takket være verdens beste studenter ble vi gode og mette. De hadde med seg alt fra persisk grønnsakskake, kinesiske dumplings og dadler til noen russiske mandelkjeks som smakte nøyaktig som norsk kransekake. Fra indonesia kom det 20 egg, en pakke sukker og en pakke mel. Og 5 plater kokesjokolade og to pakker ekte smør. Stakkaren hadde sykla Trondheim rundt på jakt etter de dyrebare råvarene og sto så på kjøkkenet mitt og vispa og blanda sammen til de lekreste sjokolademuffins - sjokoladefondanter.
Selv serverte jeg tradisjonen tro tørrfesk fra pappa. Dessverre glemte jeg å ta bilder av grimasene når de smakte på den... Dessuten hadde jeg (med god hjelp av mamma) kokt ekte gomme og smurt en pakke Vestlandslefsa. tradisjonskosten får nytt liv til ære for utlendingene, selv om jeg ikke vil spise gomme om jeg så hadde fått penger for det.
"I will do this the brazilian way", sa han og ga meg en klem til avskjed, og satte dermed standarden for en hyggelig runde med store klemmer og hyggelige avskjedsord.
Ja, jeg har faktisk verdens beste jobb!
1 kommentar:
Å, det høres kjempefint ut. Du har visst verdens beste jobb - du også. :)
Legg inn en kommentar