Speiderlivet

Jeg skal ha ansvaret for programmet på en stor kretsleir i speidern til sommeren, og driver og planlegger, delegerer og funderer. I går var jeg innom ei speidergruppe for å planlegge noen aktiviteter sammen med to ungdommer der. Ved avslutninga av speidermøtet sto vi i ringen sammen med hele gruppe for å synge speiderbønnen og rulle sammen flagget, og så spurte jeg om de hadde tenkt seg på leir. Joda, vill jubel, leir er bra, vi skal hvis vi får lov av mamma og pappa.

"Hva vil dere gjøre på leir, da?", spør programsjefen.

"Stå opp om natta og plage lederne", svarer den første. Ikke akkurat noe jeg kommer til å legge inn i timeplanen for leiren, men absolutt en morsom mulighet.

Så er det ei som rekker opp hånda, funderende: "Men... hva om vi må bæsje på leiren, hva skal vi gjøre da?"

Speiderlivet er ikke lett før du har erfart det. Jeg GLEDER meg til blå, illeluktende plastdoer, ei uke uten dusj, korte, lyse netter i telt, arbeidsomme dager, barn som smiler, hjelper hverandre og får opplevelser for livet.