Kirkenes!

En gang for lenge siden førte tilfeldigheter, flere tilfeldigheter og noen gode lykketreff sammen en gjeng. Noen har kommet til, andre har sklidd fra, men en liten kjerne er stabil. Internt heter gjengen "Rambos røde hær" - når jeg snakker med andre om den heter den ofte bare "Kirkenesgjengen min" fordi de fleste kommer herfra.

I helga har jeg endelig kommet meg på besøk til disse vennene. Jeg har opplevd ufattelig gjestfrihet (ville alle foreldre godtatt 5 overnattende vennegjester, samtidig som de har familie på besøk selv?), jeg har sett en god venn spille med bandet sitt, jeg har harry-handla i Finland (muligens enda mer Harry enn svenskehandel), jeg har vassa i Barentshavet på ei uendelig fin sandstrand, jeg har besøkt små og store bygder i nordøst, og jeg har sett litt av hva det vil si å være en grenseby mot Russland.

Så selv om sydenvarmen og storbyshoppinga ikke var det vi fikk med årets sommerferie, så anbefaler jeg faktisk alle å reise til Kirkenes. Også om man ikke har venner eller familie her. Da kan ingen lenger påstå at du ikke er ekte nordnorsk fordi Helgeland er så langt sør!